Søndre Land Honningcentralen Norges birøkterlag Dyrevennlig såpe Inatur Runåbergs frø

Det er lenge siden mennesket begynnte å samle honning fra bier. Opptil 15000 år gamle veggmalerier i afrika og europa, som de i Cueva de la Arana nær Valencia, Spania, viser mennesker som samler honning fra ville bier. Spesiellt de gamle egypterene var tidlig opptatt av birøkt og honningsanking. Etterhvert så man at ville bisvermer villig slo seg til i nærmest enhver form for beholder som beskyttet mot vær og vind, og spiren til birøkt var plantet. I amerika har man funnet flate stener man antar er brukt av Mayaene som endeplater i kuber av uthulede stokker. Hule trestamer blir fremdeles brukt endel steder i europa og kuber av leirkrukker er å se rundt middelhavet den dag i dag. Kuber av strå blir enda produsert og brukt i Frankrike og Belgia. I 1851 laget Lorenzo Langstroth en forbedring av et kubesystem med løse rammer, der han hang rammene ned i trekasser. Dette systemet er nok det mest utbredte i dag. De gamle løsningene er selvsagt fullt brukbare nå som før, men de vil gjerne kreve endel mer arbeid i stordrift, hvilket nok gjør dem mindre gunstige til annet enn småskala hobbyrøkting. I norge er det vanlig med kasser av isopor pga. isolasjon, vekt og produksjonskostnader. De norske standardkubene har andre mål en Langstroths, men ideen er den samme. Praktisk talt alle norske kuber har samme mål takket være en målrettet standardisering. Dette gjør at tilgangen på brukbart brukt utstyr er stor og senker investeringskostnadene. En kube med bifolk koster 1500-2000 kr i mai og kan være nedbetalt i september om man er flink. Skjønnt, en trenger selvsagt endel mer utstyr enn bare kuber. Tanken bak birøkt er at bier samler mer nektar til honning i løpet av sommeren enn de bruker i løpet av året. Dette overskuddet kan man høste uten at bifolket tar skade. Det er vanlig at man på høsten høster all honningen og gir biene sukkervann i stedet. Sukker er vesentlig billigere enn honning og er rafinert så biene får mindre magefyll å hanskes med i løpet av vinteren. Det er fint siden biene må holde seg gjennom hele vinteren. Det sukkervannet som ikke blir brukt iløpet av vinteren fjernes om våren når biene igjen får blomster å trekke på slik at man ikke får sukkervann i honningen. foto: Harald Bjørn Bodahl

Hulemaleri fra Cueva de la Arana Lorenzo Langstroths rammer.